My City : Eller Skoletid

Når jeg vurderer et barnevennlig spill, ser jeg ikke bare på hvor mange steder det lar deg besøke. Jeg spør også om barnet får lyst til å finne på noe selv, og om spillet har nok små mål til å gjøre en kort økt tilfredsstillende uten å gjøre leken til en plikt. My City: Eller Skoletid passer best når skolemiljøet er et utgangspunkt for fantasi, ikke en oppgavebok med én riktig løsning.

Små mål som setter leken i gang

Skoletemaet gjør det lett å komme i gang fordi barnet kjenner igjen rammene: et klasserom, en skolegård og en kantine. Det finnes ingen grunn til å vente på en lang forklaring før man begynner å leke. En nyttig måte å introdusere spillet på er å foreslå én liten scene, for eksempel at noen skal gjøre seg klare til en skoledag, og så la barnet bestemme hva som skjer videre. Slik får friheten en start uten at en voksen må styre hele økten.

Det er også en forskjell på å gi et barn et mål og å gi det en fasit. Her fungerer et forslag som «hva skjer i kantinen i dag?» bedre enn å be barnet fullføre en bestemt rekke handlinger. Barn som liker å dikte opp dialog og rollelek, kan gjøre en enkel aktivitet om til en lengre fortelling. Barn som heller vil trykke rundt og se hva ting gjør, får en mer utforskende inngang. Jeg synes det er en styrke at disse to måtene å leke på kan fungere side om side.

For en forelder kan dette være en rolig aktivitet før middag eller på en reise når det passer med litt skjermtid. En voksen kan sitte sammen med barnet de første minuttene og spørre hvem som er på skolen, hva de trenger, og hvor historien skal foregå. Etter hvert kan barnet ta over. Det gjør spillet mer sosialt enn en øvelse der barnet bare skal finne riktig svar, men det betyr også at det ikke nødvendigvis holder oppmerksomheten til alle barn alene.

Fremgang uten poengjag

Her bør man ikke vente seg en tradisjonell karrierestige med nivåer, medaljer eller en stadig vanskeligere rekke oppdrag. Fremgangen merkes først og fremst i det spilleren selv får til: en figur får en rolle, et rom blir del av historien, og små handlinger gir ideer til neste scene. Det er en mykere form for utvikling enn å samle poeng. For noen barn er nettopp dette befriende; andre vil savne tydelig beskjed om hva de bør gjøre videre.

Et praktisk tips er å la barnet velge en enkel ramme før leken begynner, som «før timen», «friminutt» eller «lunsj», og så finne på et lite problem som figurene kan håndtere. Det gir en følelse av retning uten å late som om spillet har et fast oppdragsløp. Hvis barnet mister interessen etter kort tid, kan dere bytte rolle eller sted i stedet for å presse fram mer spilling. I denne typen åpen lek er en ny idé ofte en bedre motivasjon enn en belønning.

Det er en viktig forskjell fra mange læringsspill som bygger på svaralternativer, repetisjon eller målbare resultater. Dette er først og fremst en digital rollelek, ikke et verktøy for å øve på skolefag. Jeg ville derfor valgt det for historiefortelling og fantasi, ikke som erstatning for lesing, regning eller en strukturert læringsapp. Læringselementet ligger mer i å prøve roller, lage sammenhenger og snakke om hva som skjer enn i å få undervisning.

Tempo, gjentakelse og forventninger

Fordi leken i stor grad kommer fra spillerens egne ideer, er tempoet rolig og selvstyrt. Det er en fordel når barnet ønsker en pause fra konkurranse og tidtaking. Samtidig kan den åpne formen føles stillestående hvis barnet trenger hyppige nye utfordringer, tydelige mål eller raske belønninger. Jeg ville ikke valgt dette som førstevalg for en spiller som helst vil slå rekorder eller låse opp innhold ved å mestre stadig vanskeligere baner.

Et annet hensyn er kjøp i appen. Spillet er gratis å laste ned, men har kjøp i appen fra 13 til 759 kroner ved fakturering via Play. Det er verdt å avklare med barnet på forhånd at det å utforske og finne på historier ikke betyr at alt innhold nødvendigvis følger med uten ekstra kostnad. Når et barn spiller selv, er det lurt at en voksen kjenner til kjøpsmulighetene og setter tydelige rammer for eventuelle kjøp.

Som læringsspill skiller det seg dermed fra apper som måler framgang gjennom riktige svar, og fra mer konkurransepregede spill som stadig introduserer nye utfordringer. Sammenlignet med en fysisk dukkehuslek gir skjermen på sin side en enkel måte å flytte mellom skolemiljøer og roller på, men den erstatter ikke friheten ved å bruke egne figurer og ting fra rommet. Hva som passer best, avhenger av om barnet vil ha en ferdig digital scene å utforske eller foretrekker å bygge hele lekeuniverset selv.

Utforskning og interaktivitet

Det første som slo meg med My City: Eller Skoletid er hvor mye frihet du har til å utforske. Du kan bevege deg rundt i forskjellige klasserom, skolegården og til og med kantinen. Hvert område er fylt med små detaljer og interaktive elementer. For eksempel, du kan klikke på et skap for å åpne det og se hva som er inni, eller til og med lage deg en sandwich i kantinen. Det føles nesten som om du er på en ekte skole, bare uten presset!

Jeg elsket også hvordan spillet lar deg bytte mellom forskjellige karakterer. Du kan være læreren som planlegger en morsom aktivitet, eller en student som utforsker nye interesser. Dette gir spillet en unik dybde og gjør at det aldri blir kjedelig.

Tilpasning og kreativitet

Noe av det beste med appen er hvor mye du kan tilpasse. Du kan kle opp karakterene i forskjellige antrekk og til og med dekorere rommene. Dette gir deg muligheten til å uttrykke din egen stil og kreativitet. Jeg fant meg selv bruke mye tid på å finne det perfekte antrekket for en dag på "skolen". Dette aspektet av spillet er spesielt morsomt for de som elsker å designe og være kreative.

En annen kul funksjon er at du kan lage dine egne historier. Du er ikke bare begrenset til å følge en fastsatt sti, men kan lage din egen fortelling. Kanskje i dag er dagen for en stor skoleforestilling, eller kanskje du vil organisere en overraskelsesfest for en venn. Mulighetene er uendelige!

Grafikk og lyd

Grafikken i My City: Eller Skoletid er levende og fargerik. Hver scene er full av detaljer, og designet er tydelig laget for å være barnevennlig og innbydende. Selv om det kanskje ikke er den mest realistiske grafikken der ute, passer den perfekt til spillets tone og stil.

Lydsporet er også verdt å nevne. Bakgrunnsmusikken er lett og munter, noe som gjør hele opplevelsen enda mer hyggelig. Lydeffektene, som den lille "pling"-lyden når du oppdager noe nytt, gir en ekstra dimensjon til spillet.

Læring gjennom lek

Selv om My City: Eller Skoletid er først og fremst et spill, er det også noen læringselementer innebygd. Barna kan lære om ansvar ved å "gå på skolen" og fullføre små oppgaver. Det er en fin måte å kombinere lek og læring på, noe som alltid er et pluss i mine øyne.

Det er også muligheter for samarbeid når man spiller med venner eller søsken. De kan jobbe sammen for å løse gåter eller lage historier, noe som fremmer kommunikasjon og samarbeidsevner.

Hvem jeg tror vil trives med spillet

Jeg ville først og fremst vurdert dette for barn som liker rollelek, hverdagslige miljøer og å lage fortellinger mens de spiller. Hvis barnet gjerne fordeler roller mellom figurer, finner på hva de sier, eller stadig endrer planen, gir skolemiljøet mange naturlige anledninger til å gjøre nettopp det. Barnet trenger ikke å være opptatt av selve skolen; det kan like gjerne gjøre kantinen til et møtested eller bruke klasserommet som scene for en helt annen historie.

For barn som helst vil ha tydelige regler, raske runder og en synlig belønning etter hver handling, kan opplevelsen derimot bli for åpen. Det gjelder også barn som søker faglig trening med tilbakemelding på svarene sine. Jeg ville ikke valgt spillet med forventning om at det skal lære bort pensum. Den pedagogiske verdien er mer indirekte, og kommer best fram når barnet selv forteller hva figurene gjør og hvorfor.

En liten økt som fungerer i praksis

En realistisk brukssituasjon er en kort pause hjemme mens en voksen lager mat. Barnet kan velge én figur som elev og én som lærer, begynne i klasserommet og flytte historien til kantinen når det passer. Hvis leken går i stå, kan den voksne stille et åpent spørsmål som «hva trenger de nå?» uten å bestemme svaret. Det er en enkel måte å støtte fortellingen på, samtidig som barnet fortsatt eier leken.

Jeg ville også tenkt på spillet som noe man kan vende tilbake til i små økter, ikke som en aktivitet som må vare lenge for å være vellykket. Når en scene er ferdig, kan barnet stoppe der og fortsette med en ny idé senere. Det passer bedre til den selvstyrte formen enn å forsøke å presse fram en lang spilløkt. For søsken kan det være nyttig å avtale på forhånd hvem som velger figurer og hvem som bestemmer neste sted; ellers kan den åpne leken gjøre det lett for én spiller å ta over hele historien.

Praktiske rammer for familier

Spillet er gratis, laget av My Town Games Ltd og oppført som et læringsspill. Det har en gjennomsnittlig vurdering på 4,0 fra rundt 20 000 vurderinger, og det er lastet ned over 10 millioner ganger. Aldersmerkingen er PEGI 3, noe som gjør det relevant for små barn, men jeg ville likevel vurdert hvordan barnet håndterer skjermtid og kjøpsvalg sammen med en voksen. Gratis start betyr ikke at familien bør overse kjøp i appen.

Versjon 7.03.01 krever Android 8.0 eller nyere. Spillet kom ut 24. oktober 2018, så det er ikke en helt ny utgivelse, men det kan være en fordel for familier som ønsker en etablert type rollelek framfor et spill som er bygget rundt stadig skiftende konkurranser. Det finnes 12 anmeldelser, så jeg ville brukt egen vurdering av barnets interesse og spillestil som viktigere veiledning enn å lese for mye inn i et lite antall skrevne omtaler.

Før barnet begynner, ville jeg forklart at det er helt greit å utforske gratisdelen uten å kjøpe noe, og avtalt at kjøp først tas opp med en voksen. Det gjør forventningene tydelige og reduserer risikoen for at en kreativ økt plutselig blir en diskusjon om betaling. Hvis barnet ønsker mer variasjon enn det som er tilgjengelig i den delen dere bruker, er det et godt tidspunkt å vurdere om interessen faktisk varer ved før dere bestemmer dere for et kjøp.

Min vurdering av progresjonen

Det som holder interessen best her, er ikke en stadig voksende rekke mål, men barnets egne valg: å prøve en annen rolle, flytte handlingen til et nytt sted eller gi figurene et nytt antrekk. Det er en fin type motivasjon når barnet liker å styre tempoet selv. Men den samme friheten betyr at foreldre ikke bør forvente en tydelig avslutning eller en ferdig progresjonslinje som forteller når barnet er «ferdig».

For å få mest ut av spillet ville jeg begynt med én enkel historie, latt barnet utforske detaljene på egen hånd og bare foreslå et nytt utgangspunkt hvis interessen dabber av. På den måten blir utforskingen en støtte for fantasien, ikke en sjekkliste. Hvis barnet stadig spør hva det skal gjøre nå, kan en mer målrettet læringsapp eller et spill med klare oppdrag være et bedre valg. Hvis det derimot liker å finne på svarene selv, synes jeg denne åpne skoleleken har en tydelig plass.

Alt i alt, hvis du leter etter en app som er både morsom og litt lærerik, kan My City: Eller Skoletid være et godt valg. Det gir barn en sjanse til å uttrykke seg kreativt, lære litt på veien, og ha det moro i en trygg, digital verden. Så, hvorfor ikke gi det et forsøk og se hva slags eventyr du kan finne på?